Denne siden viser hva vi har dokumentert under vann i Trondheimsfjorden siden 2013, hvilke endringer vi ser i korallrevene, og hvordan vi nå jobber videre for å forstå hvorfor dette skjer.

Project Baseline Trondheim er en frivillig, ideell dykkergruppe som siden 2013 dokumenterer endringer under vann i Trondheimsfjorden.
Gjennom gjentatte dykk med foto/video og målinger gjør vi havet «synlig» år for år. Våre data og bilder deles med forskere, forvaltning og lokalsamfunn for å skape kunnskap og tiltak for en frisk fjord.

• Vi dykker på faste lokaliteter (f.eks. Børsa og Skarnsundet) og gjentar fotografering fra samme punkt ved hvert dykk.
• Vi logger vanntemperatur hver time med sensorer plassert på korallrevene.
• Vi registrerer skader på revene – for eksempel fiskesnører, garn og overgroing – og dokumenterer korallenes tap av levende vev.
• Alt materiale (bilder, målinger og funn) deles åpent med forskere, forvaltning og media.

Målet vårt er enkelt: Å gjøre utviklingen synlig med tydelige bilder og måledata, slik at kunnskap kan bli omgjort til handling for fjorden.
Dette engasjerer dykkere, frivillige, forskere og lokalsamfunn i felles innsats for havet.

Hva har vi dokumentert?

Vi har overvåket korallrev og bunnfauna på de samme lokalitetene år etter år. Ved hvert dykk tar vi bilder fra nøyaktig samme vinkel slik at vi kan sammenligne utviklingen over tid. Bildet over viser en sjøbuskkorall ved Børsa: den ble fotografert i 2013 mens den ennå var frisk, men da den tas på nytt i 2025 (bildet over) er kolonien død og overgrodd av hydroider og anemoner. Slik tidsserie-dokumentasjon avslører tydelig hvor raskt revene kan forfalle.

Bildet illustrerer korallrevens utvikling: Til venstre ser du revet i 2013 – frodig og fullt av oransje sjøbuskkoraller, og til høyre det samme revet i 2025. I løpet av tolv år har livlige korallskoger blitt til dødt kalkskjelett og belegg. Dette er ikke et tropisk rev, men Trondheimsfjorden, og det viser hvor dramatisk det kan endre seg på få år.

Tegn på forandring og bekymring

Vi observerer flere alvorlige tegn på stress i korallrevene. I Skarnsundet (tidligere et av fjordens mest stabile korallområder) finner vi stadig fiskesnører og garn viklet inn i korallene. Bildet over viser en sjøbuskkorall viklet inn i et fiskesnøre. Hver slik tråd skaper sår i revene, for mange kolonier kan slike skader bli dødelige. Videoer og egne dykk har dokumentert at lange garn sitter fast i revene selv inne i marine verneområder, noe som undergraver vern av fjordbunnen.

Temperaturmålingene våre fra Skarnsundet viser nå ekstreme årlige variasjoner. Vann­temperaturen svinger typisk fra rundt 2 °C om vinteren til over 15 °C om sommeren. Slike plutselige og store temperaturskifter kan være krevende for kaldtvannskoraller. Våre data viser at kolonier som tidligere har vært stabile nå endrer seg raskt.

Når kaldtvannskoraller mister alt levende vev, står det bare igjen et hvitt kalkskjelett, et klart varseltegn om alvorlig stress. Norske kaldtvannskoraller har ingen symbiotiske alger, så dette skyldes ikke «bleking» som i tropiske rev, men fysisk og kjemisk belastning. Økt sediment i vannet, dårlig vannkvalitet, sterk varmebelastning og utslipp av næringsstoffer eller kjemikalier kan drepe korallvevet. Når vevet dør, blir revene til døde skall uten livskraft.

Utforsk data fra Skarnsundet selv

Vår tolkning av utviklingen

Basert på vår langsiktige dokumentasjon, temperaturdata og dialog med fagmiljøer, ser vi tegn til at forholdene rundt korallene har endret seg over tid.
Vi kan ikke påvise en jevn eller gradvis temperaturøkning under vann. I stedet observerer vi perioder med uvanlige temperaturforhold, både kalde og varme, som opptrer uavhengig av lufttemperatur over vann.
Dette kan tyde på at endringer i vannmasser, blanding av lag og lokale strømforhold påvirker temperaturforholdene der korallene står.
Slike prosesser kan føre til at overflatevann i større grad når dypere nivåer enn tidligere, både sommer og vinter.
Samtidig ser vi tegn til økt partikkelbelastning i vannet i enkelte perioder. Partikler kan legge seg på levende korallvev og skape stress ved å redusere korallenes evne til å fange næring og ved å øke energibruken til å holde overflaten fri.
Dette er ikke konklusjoner, men observasjonsbaserte hypoteser. Videre dokumentasjon er nødvendig for å forstå hvordan strømforhold, vannmasser, temperatur og partikler samvirker og påvirker korallenes tilstand over tid.

Våre målinger – hva vær og vann kan bety

Siden 2013 har vi fulgt utviklingen ved flere målestasjoner under vann, blant annet i Børsa og ved Vangshylla i Skarnsundet.
Ved hjelp av temperaturloggere som registrerer målinger hver time, har vi bygget opp over ti år med sammenhengende data.
Vi har ikke målt en jevn, kontinuerlig oppvarming under vann. I stedet ser vi perioder med uvanlig høye temperaturer kombinert med normale eller lave lufttemperaturer på land. Dette tyder på at temperaturendringer under vann ikke bare skyldes vær over vann, men også hvordan vannlagene blandes.
Trøndelag har et klima med nedbør gjennom store deler av året. Store mengder ferskvann fra regn og smeltevann kan påvirke overflate- og mellomlagene i fjorden, og gi mer blanding mellom vannlagene.
Vi kombinerer temperaturdata med foto og video tatt fra samme punkt for å forstå hvordan korallene reagerer før, under og etter slike perioder med temperaturvariasjoner.

Hvordan vi vil dokumentere videre

For å forstå hvorfor noen korallområder brytes ned mens andre fortsatt er intakte, vil vi styrke dokumentasjonen i Skarnsundet.
Videre arbeid vil fokusere på:
Dokumentasjon av koraller i sterk strøm sammenlignet med koraller i områder med svakere strøm.
Fastpunktsovervåking der de samme koloniene dokumenteres visuelt over tid.
Etablering av flere temperaturloggere i ulike deler av Skarnsundet for å fange lokale forskjeller.
Langsiktig sammenligning mellom lokaliteter med ulik strøm og temperaturpåvirkning.
Målet er ikke raske konklusjoner, men å bygge kunnskap over tid gjennom systematisk og åpen dokumentasjon.

Prosjektets verdi

• Dokumentasjon: Vi tar bilder og samler målinger år etter år på faste dykksteder. Dette gir unike tidsserier som synliggjør utviklingen under vann.
• Samarbeid: Resultatene våre deles med forskere, forvaltning og publikum. Gjennom dette engasjerer vi dykkere, lokalsamfunn og skoler i å forstå og beskytte fjorden.
• Langsiktig overvåking: Ved å følge de samme lokalitetene i mange år (ofte over ti år) kan vi avdekke langsiktige trender og varselsignaler. Slike langsiktige data er grunnlaget for forvaltning og vern av Trondheimsfjorden.

Vår dokumentasjon og deling av funn gir både publikum og eksperter det kunnskapsgrunnlaget som trengs for å handle. Gjennom langvarig overvåking, tverrfaglig samarbeid og aktiv handling bidrar Project Baseline Trondheim til å sikre fjordens fremtid.

Artene vi følger

Sjøbusk (Paramuricea placomus)
En oransje-gul hornkorall som danner tette kolonier på fjordbunnen.
Trondheimsfjorden er dens viktigste leveområde i Norge, og koloniene kan bli over en meter høye.

Påfuglmark (Sabellidae)
Flerbørstemark som bygger rør og danner fjærlignende strukturer.
Når korallene svekkes, vokser disse raskt over dem og kveler polypper og næringsveier.

Styret

Styret består av frivillige med erfaring fra dykking, undervannsfoto, miljøarbeid og prosjektledelse. Sammen sikrer vi at alt arbeid under vann gjennomføres trygt, systematisk og med tydelige etiske rammer.

En del av Havaksjonen

Project Baseline Trondheim er undervannsarbeidet i Havaksjonen.
Sammen dokumenterer vi både over og under vann og bygger et helhetlig bilde av fjordens helse.
Kunnskapen som samles brukes til bedre beslutninger for framtida.

Bli med

Vil du bidra til dokumentasjonen som dykker, fotograf eller støttemedlem.
Ta kontakt og bli en del av arbeidet for fjorden