Vi måler temperatur og dokumenterer med bilder over tid for å danne en grunnlinje.
Bildene sier noe om tilstanden over tid og temperaturen er en målbar faktor.
Nykorallene er vår primære målestasjon der vi følger med hvordan tilstanden til en rekke koraller forandrer seg over tid. Du kan trykke her for å se nermere på måledatane fra Nykorallene i bildet under.
Vangshylla er vår sekundære målestasjon der vi sammenligner tilstanden på korallene kontra de på Nykorallene. Du kan trykke her for å se nermere på måledataene fra Vangshylla i bildet under.
Målingene
De første målingene fra Nykorallene ble tatt i slutten av 2013 og ble på daværende tidspunkt målt ved å lese av temperatur fra bottomtimer (dybde og tidtaker).
Dette gjør måledataene unøyaktige da de kun ble målt i hele grader samtidlig som variasjonen på intervallene var ugjevne. På samme tidspunkt ble det også målt sikt under vann, disse målingene ble gjennomført ved å lyse på en svart og hvit plate. Man svømte fra denne platen og når man ikke lengere kunne skille svart og hvit hadde man målt antall meter sikt i vannet. Dette fungerte heller ikke så bra, da man brukte forskjellige lykter og faktorer som flo/fjære ble ikke tatt til betrakning.
Konklusjonen er at både sikt og tempratur bør måles daglig for å gi en troverdige data.
Loggerne står forøvrig på samme dybde (24 meter) for å danne et godt sammenligningsgrunnlag.
Fra 2016 begynte vi derfor med logging av temperatur med dataloggeren HOBO tidbit v2. Loggeren er innstilt på å ta prøver hver time og kan logge uavbrutt i 5 år, den har en feilmargin på +- 0,2 grader. Vår logger klarte seg under vann i 3 år, men på grunn av tæring var det ikke mulig å lese av data ved å bruke vår dataleser. Loggeren måtte derfor sendes in til fabrikk for å få ut måledataene.
Temperatur
Over de 3 årene vi har logget temperatur kan vi se at temperaturen somregel er høyest i september og kaldest mellom april og mai. Det er store variasjoner i temperatur fra år til år og grafen viser en liten nedgang. I forrhold til varme sommerdager (over vann) i Trøndelag, har ikke temperaturen under vann hatt noen påvirkning av dette, hverken på Nykorallene eller Vangshylla. Selv om det var 33 grader og badetemperaturen lå på rundt 20 grader i slutten av juli (2018 og 2019), holdt havtemperaturen seg stabilt på 8-9 grader. Månefaser og tidevann har heller ikke noen innvirkning på temperaturen, men det er variasjoner som går opp og ned uregelmessig.
Utvikling
Hovedårsaken til at vi startet med Project Baseline i 2013 var daværende utvikling.
Korallene var i god stand i 2005, men mot 2013 hadde flere av korallene begynt å bli nedgrodd av påfuglmark og hydroider. Da vi startet prosjektet var det 21 koraller på det øverste platået 24-32 meter, flere av dem forsvant underveis. Korallen (samme korall) på bildet over og under har klart seg lengst og i dag er det bare 2 av 21 koraller igjen.
Påfuglmark
En stor familie av flerbørstemark (fam. Sabellidae) som hører med blant de grupper som er fastboende og bygger rør. De har blitt omtalt som noen av de vakreste virvelløse dyr, og mange arter er vanlige i norske farvann.
De kjennes på en blomsterlignende krans av fjærformete tentakler i forenden av dyret. Kransen kan bli 5 eller 10 cm i diameter hos noen arter.
Påfuglmark er alle marine, og mange lever på forholdsvis grunt vann. De danner sylindriske rør av bunnmateriale og fragmenter av skjell. Røret festes til stein eller skall av muslinger og peker ofte rett oppover. Med tentaklene fanger påfuglmark plankton og organisk materiale, som føres inn til munnen.
Det finnes mange arter av påfuglmark i norske farvann. Sabella penicillus er en stor art med fargerike tentakler og et leirrør som kan bli opptil 50 cm langt. Rørene kan sees ved lavvann når hele dyret har trukket seg inn. Arter i slekten Myxicola danner et geléaktig rør fra slim som de skiller ut. Hos dem kan kroppen bli 20 cm lang, og bestå av 150 segmenter.
(Utdrag fra store norske leksikon)
Sjøbusk
Sjøbusk er en art i orden hornkoraller . Den buskformete, tett forgrenete kolonien er ofte oransjegul av farge, og blir opptil 1 meter høy. Det er noe mindre enn sjøtre, som hører til samme orden. Overflaten er tett besatt med polypper , som er sjøbuskens næringsorgan.
Sjøbusk lever på forholdsvis dypt vann, fra 150 meter og nedover, og kan finnes på korallrev dannet av Lophelia . Andre virvelløse dyr , som små krepsdyr , har ofte tilhold i sjøbusken.
Sjøbusk er utbredt i Nord-Atlanteren, men i følge Artsdatabanken er Trondheimsfjorden dens hovedforekomst i Norge.
(Utdrag fra store norske leksikon)
